CAPE TOWN

Cape Town, Sør Afrika. En by som er preget av en skrekkblandet fryd hos turister og lokale, og 3 måneder i denne byen har definitive gitt meg et nytt perspektiv på livet.

I begynnelsen var alt nytt. Plutselig hadde jeg inne-tid før det ble mørkt. Begrensede områder som var «off-limit». Og en nødvendighet for større bevissthet for alt rundt meg. Dette er kanskje noe som alltid bør praktiseres ute på reise, men her var det ganske enkelt allmennkunnskap, for en god grunn. Fattigdom og klasseskille er dessverre et økende problem i Sør Afrika, og med en korrupt regjering har de kriminelle fått ett godt rot feste. I forhold til Sør Amerika er «offrene» i større grad turister og volden mer tilfeldig.

Galskapen til side, så vil jeg si Cape Town har noe fantastisk som ikke mange andre steder jeg har vært har. Fra dag 1 ble jeg møtt av en voldsom åpenhet fra helt fremmende mennesker. De ser deg. De smiler til deg. De inkluderer deg. Og de elsker å feste! Er du elektronika-fan vil du digge opplegget denne byen kan stelle i stand! Kjørr ass!

Kulturelt blomstrer byen av kreativitet og tilbud. Maten her er fantastisk. Alkoholen er billig. Og naturen er vakker. Helt latterlig vakker! Skyene ruller daglig inn over fjellene i slowmotion med en ildrød solnedgang over Atlanterhavet som bakgrunn med en lett tilgjengelig hvit strand ett steinkast unna. Jadda!

Cape Town sjekker flere haker enn noe annet sted jeg har vært, men det er fortsatt noe som mangler. Jeg møtte mange fantastiske mennesker og jeg har hatt noen ville fester, men jeg har også følt mye på ensomheten og lengselen hjem til Norge. Dette ble min andre jul borte fra Norge, og min første uten noe familie rundt meg. Klisje som faen, men herregud så viktig venner og familie er. Jeg har aldri før nå virkelig forstått hvor godt jeg egentlig har det hjemme. Selv om det ofte kan være trått og kjedelig, så er det noe med de nære ting som er veldig vanskelig å erstatte ute på reise<3

Situasjonen nå er at jeg er heeeelt blakk. Altså, fokol penger! Jeg har bare noen dager igjen før jeg blir reddet av den norske tv-bransjen, som flyr meg hele veien tilbake til Mexico for å produsere runde 12 og 13 av Paradise Hotel. Uten denne bistanden hadde jeg mest sannsynlig aldri kommet hjem, for ja, jeg har prøvd og jobbe her nede. Én uke som servitør med hele 3kr i timen, det er 3000 timer det, før jeg har råd til en billett hjem til Norge. Snakkes.

– Magnus

En kommentar på “CAPE TOWN

  1. Per jæger sier:

    Hva du får til! Dødsimponert!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

hits