Så vi fløy til San Carlos. Feriestedet der pensjonister fra sør-statene har godt fotfeste. Vi kom i kontakt med Don, en yatch broker med et ungt sinn som likte disse norske brødrene som lette etter meningen med livet. Én visning var nok – en Whitby 42 fot, 80 hestekrefter, 2 soverom, 2 bad og 2 master ble vår nye forelskelse! Long story short, vi kjøpte den, fuck yeah. FUCK YEAH!
Ok. Så vi fikk endelig kjøpt oss en båt, en såkalt cutter ketch. En seilbåt med to master og 4 seil. For å sette det i perspektiv så er vår avdøde «Vilje» en slope med kun en mast og 2 seil, og ikke minst 8 fot mindre. Budsjett? Sprengt. Fornøyd? Ja! Hvordan skal vi tjene mer penger? Vet ikke.
Nå har vi eid «Sea Lady» i 2 uker og oppussings prosjektene har for lengst nådd hva som er behagelig. Båten har de siste 3 årene stått å tørket på land, og utfordringene er deretter:
- Alle gjennomføringer rustet fast
- Luker og treverk i cockpit råttent
- Stående rigg er over 30år gammel og må byttes ut
- Alle batterier er døde
- Vannrør ufyselige
- Lekasje i dekk
- Navigasjons lys fungerer ikke
- Motoren trenger en full overhaling
- Autopilot caput
- +++
Noe er vi godt i gang med, andre ikke. Mye utstyr er bestilt fra USA (da Mexico ikke har en dritt), men siden Trump ikke liker oss her nede må alt sendes til den amerikanske grensen for så å bli kjørt ned hit. Å nei, vi kan ikke gjøre det selv da vi ikke kommer inn i landet lenger:O
Hva er planen? Vår kjære mor kommer ned til Puerto Vallarta 24.desember for å feire jul med oss. Da blir det askepott og pinnekjøtt i den nye båten, så vi er ganske stocka! Eneste kjipe er at vi er 1200km nord for Puerto Vallarta per dags dato. Rolige 6 dager med båt, og det om vi seiler sammenhengende dag og natt med god vind hele veien. Situasjonen med båten stående på land med x-antall prosjekter gjør oss litt stressa, men vi hører begge tydelig og klart vår gode venn Per sin stemme i bakhodet si: «Trekk ut tampongen a, Wiig!» Og det er akkurat det vi tenker å gjøre, trekke ut den jævla tampongen og komme oss ned til mor å feire jul! Kjøørrr!!!
– Magnus
For første gang siden Vilje ble vår, fikk vi endelig tørrlagt henne. Hun har blitt plassert på Sjølyst Marina, kun ett steinkast fra Frognerkilen der vi står til vanlig. Masten tok vi ned i samme slengen for å kunne gi en grundig overhaling av hele båten. Planen er 2 uker på land hvor vi skal oppgradere Vilje’s ytre i form av ny luke, montering av ankervinsj, utbedring av roret, pluss masse kjærlighet. Så langt er vi meget fornøyde da det var lite groing under båten og ingen åpenbare skader på skrog, propell eller ror. Så får vi bare se utover uken om det dukker opp noe faenskap.
Fra og med mandag 27/06 er det åpen båt for alle som ønsker å bidra og ta en øl med oss i det fantastiske sommerværet som aldri skuffer. Skipp og hoi!
Oppgaven var klar, alt må avrettes, forsterkes og bygges opp på nytt. Gjennom hele prosessen gnagde det meg noe opp i ræva hvordan han som bygde båten hadde tenkt! Hvorfor er alle spantene i forskjellig høyder og hvorfor så jævla tynne?! Jeg måtte slå meg til ro med at han ikke ville gjøre det lett for meg. Bra båt, men elendige spant! Lavt under taket er det også. Takk gud du har sjarm Vilje, for du er faen ikke pen.
6. Tiden var endelig inne for å legge dørk, og valget endte på 15mm kryssfinér av typen meranti. Billig og slitesterkt. Platene ble kuttet opp i 6 deler, pluss luker.
For å kunne koble kretsen videre til et bryterpanel der forbruk senere skal kobles til trengte jeg et skap der panelet kunne monteres, og det måtte selvfølgelig bygges…
Når jeg følte jeg hadde kontroll på den indre kretsen og testet at bryterpanelet fungerte, var tiden inne for å montere 