Peru

Det er nå 3 uker siden jeg ankom Peru, og skilte lag med bror. Etter et helt år på reisefot sammen var vi begge ganske enige om at det var på tide med ei litta pause å dra til hvert vårt land.
Peru er på mange måter ganske lik Colombia: Taxibilene tuter høl i huet på deg, drugs er latterlig tilgjengelig, og ingen snakker engelsk, nada. Colombia har dog et litt høyere nivå på damene, men det har nok også mye med at plastikk kirurgi er sykt utbredt. Selv bestemor har silikon i rompe og bryst.
Min første uke solo på tur var ganske deilig. Ingen som er stressa over å ikke få trent eller  å få i seg riktig kosthold;) Jeg kan gjøre akkurat det jeg vil, når jeg vil. Når det er sagt, kreves det mer av en for å være sosial. En absolutt god ting, men også en utfordring til tider.
Lima hovedstaden i Peru er grå. Alltid. Null sol what so ever. Og det er kaldt. Etter 1 uke dro jeg videre inn i ørkenen for å jobbe på ett hostel, for ja, bankkontoen begynner virkelig å bli et trist syn. Mitt første møte med hostelet var Pisco. Det er altså en slags nasjonaldrikk som kan minne om billig vodka. Hostelet var en krise. Ingen virkelig ledelse og de ansatte gjorde tidlig uttrykk for sin frustrasjon. 2 dager inn i oppholdet hadde jeg, ja jeg, et møte med ledelsen om hvordan de kunne redde dette synkende skipet. De nikket pent til tilbakemeldingen og dagen etter var vi samme spor. Jeg vet ikke om det er min oppvekst i Norge som får meg til og føle det, men Sør Amerikanere virker late og lite flexible. Et godt eksempel er betaling i mange butikker. Det kan være opptil 9 ansatte bak kassen (ingen overdrivelse), men ingen kan ta betaling, jeg må vente på den 10 ansatte som har det spesifikke ansvaret men som ingen vet hvor er for øyeblikket. Jeg klandrer dem ikke, det er slik de har blitt opplært, men jeg kan ikke la være å bli frustrert over den sykt lite effektive måten å drive butikk på. Uansett, etter å ha blitt satt opp til å jobbe 6 timer daglig bak resepsjonen hver dag uten annen lønn enn frokost som KUN inkluderte loff og syltetøy, dro jeg min vei. Fuck det her!
Cusco, Inka indianerens hovedstad. Og det for hele Sør Amerika frem til spanjolene kom på 1500-tallet og føkket det opp. Jeg har nå vært 1 uke i denne byen som ligger 3400 meter over havet, som merkes. Aldri har jeg blitt så anpustne av så lite. Flaut rett og slett. I tillegg til høydetrening har jeg også denne uken starten på en hardcore diett som ikke inkluderer noen form for krydder, kjøtt, alkohol, sex eller sukker. For i dette området har den tradisjonell medisinen Ayahuasca sitt opphav, og i morgen forsvinner jeg inn i en 7 dagers spirituell karusell. See you on the other side🦄
– Magnus

3 kommentarer på “Peru

  1. Bodil Dotset Ringerud sier:

    Ønsker deg alt godt i din søken. Håper du finner det du leter etter👍🍀

  2. Gorm sier:

    Jeg er veldig spent på din tilbakemelding på Ayahuasca-opplevelsen…

  3. per jæger sier:

    Du er på god vi i din søken, og du vil finne! Mye, og kanksje deg selv. Men det er årene av levd liv som helper deg best. Det å bli gamml er å finne, deg selv og andre. Du, og Sverre, skaffer der et forsprang nå, i å finn ut av. Flott jobba, gleder meg til å se dere igjen.

Legg igjen en kommentar til Bodil Dotset Ringerud Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

hits