R.I.P.


Mine venner, Vilje er død. I hvert fall nesten. 13 juli krysset vi fra Kosterøyene mot Slottsfjellfestivalen i Tønsberg og hadde god flyt med vinden i ryggen. Mellom odder og skjær barbord og styrbord seilte vi mot ølen som ventet isklar i Tønsberg havn. Men det ble ingen øl den dagen. Vi traff på et skjær som lå like under vannoverflaten, og der ble vi sittende. Ikke kult. Det var fire av oss ombord, en sov, en lagde mat, en skiftet, og sistemann styrte.

Bølgene slo godt over cockpit og panikken kom krypende etterhvert som vi skjønte alvoret. Like før turen hadde vi akkurat investert i et samband hvor vi kalte opp Tjøme radio som umiddelbart informerte en redningsflåte i nærheten. De neste 10 minuttene var de lengste i mitt liv, og når roret plutselig fløt ut bak oss var det dårlig stemning om bord. Røde Kors dukket opp på vår babord side samtidig som en bølge slo oss helt av skjæret. Båten fløt, men roret og verdigheten vår var gått tapt. Vi var alle psykisk utmattet og konkluderte med at det eneste riktige var å sige inn til Tønsberg havn å slukke sorgene med piker, rom og sang!


Vilje trenger nå masse kjærlighet, og vi kommer til å selge henne uten ror til høystbydene på finn. Den økonomiske situasjonen fremover blir uansett ganske kjip…

– Magnus

En kommentar på “R.I.P.

  1. Per jæger sier:

    Godt jobba. Dere her ikke gjort noe dere kommer til å angre på. It is life, and life only!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

hits