Båten er nå til salgs! Og livet til sjøs er over for denne gang. Men, før jeg avslører årsaken til denne dramatiske vendingen må vi gå tilbake noen måneder.
Etter en sen avreise fra Puerto Vallarta som tvang oss nordover inn i Sea Of Cortez, med tropiske stormer i hælene ankom vi havn i La Paz. Her har vi vært før da. Her plukket vi opp 2 langtreisende landkrabber fra Norge som skulle være mannskap om bord i «Sea Bitch» (tidligere «Sea Lady»). De neste 4 ukene cruiset vi nordover i svært bedagelige forhold med selskap av hval, delfiner og andre cruisere på flukt fra det sørlige været.
Vi storkoste oss med seiling, snorkling, spearfishing, bonfire og hiking turer. For første gang på veldig lang tid føltes det endelig ut som vi var på ferie. Ingen vaiere som ryker. Ingen seil som revner. Ingen lekkasjer i båten. Og ingen styring som slutter å fungere. Vi kunne slappe av.
Så hva er gærn’t? Hvorfor ikke fortsette piratlivet til sjøs? Helt ærlig, det blir for kjedelig. Det går for tregt. Å duppe uti vannet ankret langs en fantastisk fin strand føles nesten ut som vi er på et pensjonisthjem. Dagene begynner å flyte inn i hverandre. Vannet er like turkist som dagen før, og fisk smaker fortsatt fisk. Det er ett fantastisk liv, men i lengden kommer det virkelig ett behov for å snakke med noen hippe, unge mennesker som ikke er kjærestepar! Fire unge (forholdsvis), single gutter stuck i en seilbåt langs kysten av Mexico der det ikke finnes noe som helst annet enn fiskelandsbyer kan være på grensen av hva som er sunt.
Denne erfaringen med det faktumet at vi er blakk har gjort at vi nå konverterer til røveri på land, over piratliv til sjøs. Livet på land vil nok ha minst like mange utfordringer, men på land kan vi i det minste fly ut av landet om vi ikke liker folka. En rett og slett mer dynamisk livsstil der penga kan brukes på bo og mat i stedet for på båtdeler.
I skrivende stund befinner vi oss i hovedstaden i Colombia, Bogota. En by full av kaos og korrupte politifolk. Her er folk unge og hippe, og snakker ikke ett kvekk engelsk. Så nå er det ingen annen vei enn å dra opp Duolingo å vinne noen utfordringer. Yo bebo leche.
– Magnus
Okei. Dette gikk sykt fort. De siste månedene bare forsvant. Vi har ryddet ut av fem boder, skaffet siste Burning Man billett, prøvd å pakke til turen, hatt elektriker og rørleger på besøk, besøkt tannlegen, besøkt Olafia og til slutt vasket ut av leiligheten. Bæm! Vi lander i LA med bagasje full av verktøy og store drømmer, klare til å erobre USA!
Los Angeles er grusomt stort, og trafikken er brutal. Vi plukker opp en varebil rolige 60 minutter med taxi unna flyplassen. Denne leiebilen har vi tilbrakt tre netter i. Dag 1 ble rett på gulvet. Dag 2 ble med politiet på besøk, og dag 3 var egentlig ganske chill på parkeringen utafor Walmart.
3 timer nord for LA, fant vi en “Camper truck” på Craiglist. Nathan er den kjempe hyggelig amerikaner som selger oss dette flotte kjøretøyet for hyggelige 6000 dollar. Han har fått barn, og kona sier han må kvitte seg med 1 av de 3 bilen som står i bakgården. Bilen må registreres innen 10 dager, men for å gjøre det må den forsikres. Det er vanskelig, og vi leter fortsatt etter en løsning i skrivende stund.
På vei mot Hollywood begynte bakerste hjul å wobble kraftig og bolter lå utover hele veien. Vi tok av til nærmeste verksted og Armen på Nova Auto Center tok oss inn i varmen. Vi får øl og snakker om bil og andre manneting. Tre av boltene som holder hjulet på plass (hjulnavet) er brukket og ny er dyrt. Vi sover nå på verkstedet hans og krysser alt vi har for at vi lander en løsning på faenskapet i morgen. Be en liten bønn for oss. Vær så snill<3
Sommeren 2018 er offisielt i gang, og det er kun 2 måneder til avreise! Vi tar begge ekstra jobb for å få de ekstra kronene, samtidig som det er en hel del praktiske gjøremål vi må få gjort unna før avreise:
Ingen av oss har planlagt et eventyr som skal strekke seg over så lang tid, og vi klarer kanskje ikke helt å forstå omfanget av hva som bør gjøres. Strategien blir uansett å fristille oss fra alle plikter og oppgaver vi har her i Norge, slik at vi 100% kan fokusere på eventyret. Her er en liten videosnutt av oss feirer uavhengigheten vår sammen med Norge . Enjoy.
Vi var totalt 6 personer som satt klare til å bestille billetter til 
Bæm! Etter 40 min i kø var førstemann igjennom – og ingen jævla billetter igjen! Møkk! På trass kjøpte vi 2 Vehicle Pass, og med flaxen til en kompis som hadde klart å skaffe 2 billetter er vi bare 1 short. SÅ, om noen der ute har 1 ekstra billett liggende, rop ut. For på festival skal vi, om vi så må snike oss inn!
Siden vi kjøpte Vilje for 75 000kr i 2015 har vi investert omlag 80 000kr mer i oppussing. En fortjeneste på minus 130 000kr er uten tvil den dårligste investeringen jeg har gjort i livet så langt. Altså, vi har lært masse og alt det der, men herregud, for en gjeng med klovner vi er.
2018 er bare noen dager unna, og pengene har ikke akkurat strømmet inn til sparekontoen i løpet av 2017. Vår nye optimistiske plan er for 2018 er å jobbe ræva av oss. Vinne i Bitcoin. Tjene cashpoints nok hos Norwegian til å fly gratis ned til USA. Kjøpe en billig bobil. Kickstarte turen på