La Fucking Cruz

Aldri i vårt fantastiske lange liv har vi opplevd like mye frustrasjon som La Cruz har levert. 2 måneder har gått siden vi kastet anker og ble nye landsmenn i pensjonist byen som ligger på utkanten av den mindre heterofile byen Puerto Vallarta. Jeg skrev i forrige post at riggen vår må byttes, og det kvikt for å komme oss videre sørover. Problemet er postsystemet i Mexico, eller retter sagt tollen. Den jævla tollen. Stål i Mexico har ikke rykte for å være av den beste kvalitet, så alt må bestilles fra USA. Båten vår, en Whitby 42, har 17 chainplates, 17 wire, 16 turnbuckles og 34 terminaler, og alt må byttes. Fly penger, fly!

En ordre fra usa på 70kg ble bestilt, pluss 3-4 andre pakker med annet utstyr til båten. Én pakke forsvant sporløst i det den krysset grensen til Mexico, den andre ble returnert etter 1 måned i tollen på grunn av feil import dokumentasjon, mens hovedpakken på 70kg ble satt på vent i San Diego til vi fant en “custom broker” som kunne hjelpe oss med å få pakken over grensen. Jeg liker mexicanere, de er jordnære, snille, familiekjær og hjelpsomme. Men de er IKKE effektive, strukturerte eller presise. Aldri har jeg mast og pusha så mye for å få så lite gjort. «Noooo, mañana mañana» – alle mexicanere. Velkommen til Manjana Land!

Uansett hvor hardt vi prøver, uansett hvor frustrerte vi blir, så tar dette prosjektet den tiden det tar. Det føles som ett fengsel. Ett fengsel med marina avgift, og over entusiastiske amerikaner som ikke kan tenke seg noe bedre sted på jord. Vi dør litt. Det var ikke dette vi ville. Vi tar noen helgeturer for å drikke og slåss. Det hjelper litt.

Ok. Nok syting. Neste uke skal de siste delene fra USA komme, og vi kan rigge båten ferdig å komme oss til El Salvador. 2 uker seilas før orkan sesongen starter 15 mai (sånn passe dårlig tid)…

Livet følte sorgen vår, og plasserte en elektronika festival på marinaen, RHA fest! Bare 50 meter fra hvor vi har båten vår! Hvor sinnsykt er ikke det?!?! Etter 6 måneder med mexicansk umpa lumpa musikk, får vi levert en elektronika festival rett på døra. Våre bønner er hørt, og all frustrasjonen som har bygget seg opp skal få en arena å slippe seg løs på! Kjøøøøørrrr!!!

– Magnus

En kommentar på “La Fucking Cruz

  1. Gorm sier:

    Hóla seniores, como esta?
    Gøy å se at dere er underveis (i livet) og at dere oppdager hvor lite enkelt livet til en omseilende vagabond kan være. Men… det ordner seg som regel til slutt, la det være en trøst.
    Noe jeg har funnet ut når jeg er underveis, er å count my blessings – instead of hate my troubles. Stå på gutter, godt humør and fair winds to you.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

hits